Hver by har sitt eget ansikt. Man vandrer fra en by til den andre for å se på severdigheter, fylle på bensin, spise lunsj eller enkelt og greit - å bo i. Det hvordan byen "treffer" en er en av de viktigste tingene for å bygge på ens forhold med byen. Man kan komme i byen flere ganger og oppleve forskjellige ting, men man skal alltid huske byen slik som man har opplevd den for den første gangen. Hvert enkelt detalj stemmer. Både man og by bestemmer om de blir venner eller fiender.
Jeg vil være venn med hver enkelt by som jeg kommer i.
Jeg treffer byen med åpen hjerte og gjør mitt første steg på byens gater. Jeg styrer ikke. Byen veileder meg. Byen bestemmer hvor jeg går og hva jeg ser. Jeg opplever. Jeg vandrer i byen med åpne øyene og hvis jeg blir heldig nok, viser byen til meg sine hemmeligheter. Byen forteller meg sine eventyr. De er forskjellige og alltid spennende. Noen gang det kan være skummelt historier, noen gang jeg har hørt fortellingene tidligere. Jeg noterer - tar bilder nå og da, skriver nøkkelord i svart notatbok. Jeg skal lese alt dette senere, på vei.
Steg etter steg, gate etter gate blir vi kjent med hverandre, byen og meg. Vi smiler sammen eller gråter, soler eller regner, vi blåser i bladene på kirsebærtrær og mater fugler - vi lever sammen i fullstendig enighet for en stund. Det er en opplevelse i seg selv - å være byen.
Tiden å dra videre. Jeg kjøper postkort, men sjeldne ganger sender jeg disse postkortene fra den samme byen. Jeg tenker gjennom den hele turen på vei ut fra byen, prøver å huske hver betydelig detalj. Det var ett par ganger da byen hadde ikke lyst å slipe meg. Den sa "Jeg har fanget deg, min venn. Du blir med meg for evighet nå!", og da måtte jeg love byen at jeg kommer tilbake.
Jeg aldri løy til byen.
Kommentarer