Jeg drømte om en sykkel da jeg var liten. Å få en sykkel som blir til min venn. Kanskje den beste vennen, trodde jeg.
Hadde jeg fått en sykkel, kunne jeg syklet verden rund og sett på folk i små og store byer, hadde vinket til andre syklister mens jeg hadde kjørt forbi. Jeg hadde smilt mens jeg hadde syklet. Jeg hadde syklet bort fra mine problemer hvis jeg hadde fått lyst til å gråte. Likevel fikk jeg ikke sykkel før jeg ble voksen.
Hadde jeg fått en sykkel, kunne jeg syklet verden rund og sett på folk i små og store byer, hadde vinket til andre syklister mens jeg hadde kjørt forbi. Jeg hadde smilt mens jeg hadde syklet. Jeg hadde syklet bort fra mine problemer hvis jeg hadde fått lyst til å gråte. Likevel fikk jeg ikke sykkel før jeg ble voksen.
 |
| Sykkel i en by i Zealand, Nederland 2012 |
Hvis man er dårlig på noe, enten prøver man å lære det eller bare unngår man det i det hele tatt. Jeg var misunnelig. Misunnelig på alle som syklet smilende forbi meg i sol og regn. Misunnelig på alle som pyntet og reparert sykkelen sin. Misunnelig på de som fikk glede av å ha en sykkel da de var barn.
 |
| Sykkel som er pyntet til Dronnings dag i Amsterdam, 2012 |
Det er skummelt å tro på en venn som trenger din støtte for å ikke falle hele tiden. Det er vanskelig å tro nok, vanskelig føle seg trygt nok for å tørre å sette seg på sykkelen og begynne forsiktig å vri pedaler.
Steg etter steg bygger man relasjon: irritasjon, kjærlighet, angst, lidenskap... Vind i ansiktet. Sol i øyne. Strålende glede av å sitte på sykkel og glede å komme tilbake uskadet. Sykkel er en venn. Eller den blir én en dag...
 |
| Sykkel som stikker av, Amsterdam 2012 |
Kommentarer