Vi var i Frankfurt to ganger, vi hadde veldig dårlig tid. Vi leste ingenting om byen på forhånd, hadde ikke kart en gang. Første møtet varet for en time som vi brukte på å finne lunsj rund jernbanestasjon. Den andre gang vi hadde tre timer på oss mellom søvnløs natten på fly og fremstående to timers flytur hjem. Det regnet begge ganger.
Det var tidlig om morgningen og det var lite folk ute. Vi spaserte i parkområde langs Schaumainkai og vi traff bare noen få mann som trente til maraton og en par kroker som prøvde å fange seg betydelig frokost i bosspanner. Det var stille og rolig i grått og litt våt Frankfurt. Så merket vi svaner. Det var ikke lang fra Eiserner steg. Vi nærmet seg og traff en ny venn - iblant vanlige ander var en vill gås. Gåsen var stolt av seg selv, sikkert regnet seg som en svane. Den gikk langt nok fra endene for å skille seg fra dem og nær nok til flokken for å ikke være helt alene.
Vi gikk over Eiserner steg og rettet våre spor mot Frankfurt katedralen. Det var en fuglmesse på høyre siden av broen og en kirkemesse ved Alte Nikolaikirche. Deltakere på begge av dem var litt sure, spør du meg jeg.
Opp, opp, opp. Stigen til toppen av Frankfurt katedralen er ganske trang. Noen få vinduer på vei er blokkert med nettet. Jeg liker lyden fra noen kirkebjeller, slik musikken liksom forteller meg eventyr om gamledager når fantes både drager og prinsesser. Men slike bjeller bør være styrt av en menneske, ikke maskin. Derfor vær det skuffelse for meg å se at bjellene for Frankfurt katedralen er styrt av maskin og beskyttet av enten 10 eller 12 drager... eller hvem er disse "vakter" ellers?!.
På vei ned merket jeg en som ble fanget i gamle dager og fengslet på veggen til kirketårnet. Kjole var sliten, stemmen svak. Hun fortalte meg om den tiden da mye skog var rund byen, da hun og hennes slektninger kunne gå fritt og bade om natten i elven. Nå synes hun er hun den siste - alle hennes anrop har blitt ubesvarte i mange år...
I midten av fortellingen pekte hun i retning av Main, "det var andre typer båt i mine dager. Disse er alt for lange." Jeg stanset - den blå båten er minst 20 kajakker lang, og i hvert fall like lang som broen... Merkelig og fascinerende.
Jeg takket for en hyggelig samtale og fortsatt min runde. Jeg kunne tenke meg i New York da jeg så i motsatt retning fra Main.
Når vi kom helt ned, merket jeg disse bjellene. Jeg tror at ingen rang i dem noen gang utenom vind og Gargoyles opprop...
Kommentarer