Jeg er dypt forelsket i denne byen, i dens små gater og smilende folk. I de syv fjell som den står på og som er egentlig ikke syv, men flere. I fargerike rododendronbusker som blomstrer rund omkring fra tidlig våren til sent høst. I rosebusker som klatrer opp på hvite husvegger, og pynter dem med store gule og røde blomster med nydelig duft. Forelsket i sjøen med små og rolige bølger, med hvite seilbåter her og der...
Denne byen inspirerer og utfordrer meg. Vi deler våre smil og gråt med hverandre. Hvor mange ganger har jeg gått vilt på disse små gatene i timevis før jeg klarte å samle meg sammen igjen? Hvor mange ganger sto jeg på toppen av byfjellene og følelse av glede fosset gjennom meg - jeg er her, jeg er del av denne byen. Denne byen ble til en del av meg, del av sjelen min.
Jeg finner meg igjen og igjen når jeg vandrer rundt i byen under regn. Regndråper faller ned på så forskjellige måter her. De sprekker fra asfalt, absorberes i skogstier, vasker butikkvinduer, setter seg fast i nytt hårklipp, samles i bladbøyninger, ligger et vet spor på kinnet ditt. Man kan høre musikken i det hvordan det regner. Musikken som er av og til gøy og klingende, nå og da trist og veldig sjelden ubegrenset og omfattende tragisk.
Vinden trekker tunge skyer bort fra Bergen, over byfjellene, men disse skyene kan være så svære at de blir sittende fast på fjelltopper og vind må pushe dem hardere og hardere. Da blir disse skyene hullete og det blir snøstorm mellom Fløyen og Ulriken.
Vinden lager paraplyblomster og pynter bosspanner med dem. Vinden blåser langs gater og parker, lager rose tepper under kirsebærtrær om våren. Vinden leker med fugler og de flyr i alle retninger med fornøyde skrik. Og hvis vinden drar på ferie, blir det stille.
Byen av regnbuer. De viser seg plutselig. De er nesten alltid med alle syv farger. Det er ofte mulig å gå over regnbue, så tydelige og store er de. Noen dager står det flere på rad og rekke, og da busser kjører under regnbuer slik som de er broene i ett eventyrland.
Kommentarer